Sure Al-Mujadila — Vers 4

Forklaring av enkeltord:

• Yatamāssā: at mannen har fysisk kontakt med sin kone (samleie).
• Mutatābi'ayn: to påfølgende måneder uten avbrudd.
• Ḥudūd Allāh: Guds grenser og lover som ikke skal overskrides.

Tolkning av verset:

For den som ikke finner en slave å frigi, er plikten å faste i to sammenhengende måneder før ektefellene har fysisk kontakt med hverandre. Fasten skal ikke avbrytes, og den skal ikke falle i ramadan eller på de forbudte dagene (id-dagene og tashriq-dagene). Dersom mannen har samleie med sin kone i løpet av fasten – enten bevisst eller ved en feiltakelse – må han starte fasten på nytt.

For den som ikke er i stand til å faste på grunn av en gyldig unnskyldning, som sykdom eller alderdom, er plikten å gi mat til seksti fattige mennesker – nok til å mette dem. Dette er lettelsen fra Allah for å gjøre det enkelt for den troende.

Disse reglene er gitt for at dere skal tro på Allah og Hans sendebud, og for at dere skal følge det Allah har pålagt dere, og forlate de gamle skikkene fra før-islams tid. Disse bestemmelsene er Guds grenser som Han har satt for dere – så hold dere innenfor dem og overskrid dem ikke. For dem som avviser disse grensene og ikke aksepterer dem, er det en smertefull straff.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs lovgivning er bygget på gradvis lettelse – fra frigjøring av slave, til faste, til mating av fattige – for å gjøre det mulig for alle å oppfylle sine plikter uansett økonomisk eller fysisk evne.
2. Familien er hellig i islam, og ekteskapets bånd skal beskyttes. Derfor krever Allah en alvorlig soning for den som uttaler en skadelig og urettferdig form for skilsmisse-erklæring (dhihar).
3. Troen på Allah og Hans sendebud er grunnlaget for å akseptere Guds lover med ydmykhet og lydighet, selv når de krever ofre.
4. Å mate de fattige og ta vare på de trengende er en sentral verdi i islam, og det renser hjertet og styrker samholdet i samfunnet.
5. Å respektere Guds grenser er et tegn på ekte tro, og den som overskrider dem, må forvente konsekvensene – både i dette livet og i det hinsidige.