Sure Al-An'am — Vers 100

Forklaring av enkeltord:

• Shurakā' (شركاء): Medpartere eller likestilte i tilbedelse.
• Al-Jinn (الجن): Skjulte vesener skapt av ild, som ikke kan sees av mennesker.
• Kharaqū (خرقوا): De diktet opp, fant opp eller påstod løgnaktig uten grunnlag.
• Subḥānahu (سبحانه): Han er ren og fri fra alle mangler og feil.

Tolkning av verset:

De vantro og avgudsdyrkerne gjorde av jinnene medpartnere til Allah i tilbedelsen, ved at de trodde at disse kunne skade eller gagne dem, og derfor tilba dem. Men det er Allah som har skapt både dem og jinnene, og Han alene har skapt alt fra intet. Siden Han er den eneste Skaperen, er Han den eneste som fortjener å bli tilbedt, uten noen medpartner. Deretter diktet de opp løgner mot Allah ved å tilskrive Ham sønner og døtre – slik jødene hevdet at ʿUzayr var Guds sønn, de kristne hevdet det om ʿĪsā (Jesus), og avgudsdyrkerne hevdet at englene var Guds døtre. Dette gjorde de uten noen kunnskap, kun basert på gjetning og oppspinn. Allah er opphøyd og hellig, og Han er langt hevet over alt det de urettferdig beskriver Ham med.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Tawḥīd (Guds enhet) er grunnlaget for all tilbedelse: Verset lærer oss at den som skaper, er den eneste som fortjener tilbedelse. Dette styrker troen på at all ære og bønn skal rettes til Allah alene.
2. Allahs fullkommenhet: Verset minner oss om at Allah er fri fra alle mangler, og at Han ikke har noen likemann, verken i skapelsen eller i egenskapene. Dette fyller hjertet med ærefrykt og kjærlighet til Ham.
3. Faren ved å følge gjetninger: Verset advarer mot å si noe om Allah uten kunnskap, og viser at slike påstander fører til villfarelse og avstand fra sannheten.
4. Islams renhet: Islam lærer oss en ren og enkel tro, fri fra overtro og falske forestillinger. Dette gjør at en muslim føler seg trygg og avklart i sitt forhold til sin Skaper, og opplever en indre fred som kommer fra å vite at man tilber den sanne Gud.