Sure Al-An'am — Vers 41

Forklaring av vanskelige ord:

• تَدْعُونَ: dere påkaller og ber til.
• فَيَكْشِفُ: så fjerner Han og avverger.
• مَا تَدْعُونَ إِلَيْهِ: det dere ber om å få fjernet, nemlig lidelsen og nøden.
• تَنسَوْنَ: dere forlater og glemmer.
• مَا تُشْرِكُونَ: de avgudene og maktene dere pleide å sette som partnere med Allah.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forteller oss at når mennesker rammes av stor nød og alvorlige vanskeligheter, vender de seg instinktivt og oppriktig til Allah alene – ikke til noen annen. De påkaller Ham og ber Ham om å fjerne lidelsen, og Han – Den Opphøyde – fjerner den og avverger den fra dem hvis Han ønsker det, fordi Han alene har makt over alle ting. I det øyeblikket glemmer de fullstendig de avgudene og maktene de pleide å dyrke og sette som partnere med Allah, og de forlater dem, fordi de vet at disse ikke kan verken skade eller gagne dem. Dette viser at hjertet naturlig søker til Allah alene i kriser, selv om de i hverdagen dyrker andre.

Lærdommer og visdommer fra verset:

1. Verset beviser at den rene, naturlige tilstanden hos mennesket er å søke til Allah alene i vanskelige stunder – dette er et bevis på at tawhīd (Allahs enhet) er den sanne og opprinnelige troen.
2. Det viser at avguder og andre makter ikke har noen reell nytte eller skade – de er fullstendig hjelpeløse, og derfor forlater folk dem i kriser.
3. Verset oppfordrer oss til å være oppriktige mot Allah i alle livets forhold, ikke bare i nødstider – vi bør påkalle Ham og søke Ham både i medgang og motgang.
4. Det gir håp og trøst til den troende: Allah er den som fjerner vanskeligheter og besvarer bønner når Han vil, så vi bør alltid vende oss til Ham med ydmykhet og tillit.
5. Verset minner oss om at ingen fortjener tilbedelse og påkallelse uten Allah, og at å sette partnere med Ham er en urett som mennesket må rense seg fra.