Sure Yunus — Vers 54

Ord og uttrykk i verset:

• «Zalamat»: betyr å begå urett, og her siktes det til shirk (å sette noen ved siden av Allah) og vantro.
• «Iftadat bih»: å ofre eller betale løsepenger for å redde seg selv fra straff.
• «Asarrū an-nadāmah»: å skjule angeren og fortvilelsen inni seg.
• «Al-qist»: rettferdighet og fullkommen likevekt i dommen.

Tolkning av verset:

Dersom enhver sjel som har begått urett – det vil si de som har drevet shirk og fornektet Allah – hadde eid alt det som finnes på jorden av rikdommer og skatter, ville de uten tvil gitt alt dette som løsepenger for å redde seg selv fra Allahs straff på dommens dag. Men ingen løsepenger vil bli akseptert. Når de ser straffen med egne øyne, vil de skjule sin dype anger og fortvilelse, fordi de ikke engang vil at deres egne tilhengere skal se deres ynkelige tilstand. Allah vil dømme mellom dem med fullkommen rettferdighet – mellom lederne og følgerne, mellom de som ledet vill og de som ble ledet vill – og ingen vil bli behandlet urettferdig. Hver sjel vil få det den fortjener, verken mer eller mindre, for Allah straffer ingen uten på grunnlag av deres egne handlinger.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser hvor alvorlig shirk og vantro er, og at ingen rikdom eller makt kan redde et menneske fra Allahs straff når dommen er falt.
• Det understreker at Allahs rettferdighet er fullkommen – ingen vil bli urettferdig behandlet, og enhver handling vil få sin presise konsekvens.
• Verset oppfordrer mennesker til å vende tilbake til Allah før det er for sent, og til å ikke stole på verdslige goder som redning på dommens dag.
• Det gir også håp til de troende: Allahs rettferdighet betyr at de som har blitt undertrykt i denne verden, vil få sin rett, og at ingen ond handling vil forbli ustraffet.