Sure Yunus — Vers 88

Forklaring av enkeltord:

• Zīnah (زِينَةً): Prakt, pynt og alt som gjør livet tiltrekkende og vakkert.
• Malā' (مَلَأَهُ): Hans rådgivere og ledende menn blant hans folk.
• Iḍlāl (لِيُضِلُّوا): Å lede andre bort fra den rette veien.
• Iṭmis (اطْمِسْ): Å utslette, ødelegge og fjerne sporene etter noe.
• Ushdud (اشْدُدْ): Å forsegle, gjøre hard og lukke.

Tolkning av verset:

Profeten Moses (fred være med ham) vendte seg til sin Herre i bønn etter at han hadde innsett at Farao og hans ledende menn ikke ville ta imot sannheten, og at deres rikdom og makt bare økte deres arroganse og undertrykkelse. Han sa: "Vår Herre! Du har gitt Farao og hans rådgivere all denne prakt og rikdom i det jordiske liv – vakre ting, eiendommer og overflod. Men de brukte ikke disse gavene til takknemlighet eller lydighet mot Deg; tvert imot brukte de dem til å lede folk bort fra Din vei og hindre dem i å tro på Deg. Vår Herre! Ødelegg deres rikdom og fjern all nytte av den, slik at de mister sin makt og styrke. Og forsegl deres hjerter, gjør dem harde og lukk dem for troen, slik at de ikke kan tro – inntil de ser den smertelige straffen med egne øyne, når troen ikke lenger vil hjelpe dem."

Moses' bønn var ikke et uttrykk for hat eller hevntørst, men en konsekvens av hans dype sorg over at dette folkets hovmod og rikdom var en kilde til stor skade for de troende. Han ba om at deres midler til å undertrykke og forlede skulle fjernes, og at deres hjerter skulle forbli lukket for sannheten inntil straffen var uunngåelig – nettopp fordi de hadde fått mange muligheter og advarsler, men stadig valgte å fornekte.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Rikdom og makt er en prøvelse, ikke et tegn på Guds kjærlighet: Det å ha mye av det jordiske er ikke nødvendigvis et tegn på Guds gunst. Det kan være en utsettelse og en prøvelse. Dette lærer oss å ikke misunne dem som har mye, men heller fokusere på hvordan vi selv bruker det vi har fått.
2. Nådegaver skal brukes til lydighet, ikke til opprør: Når Gud gir oss ressurser, er det en tillit. Å bruke dem til å skade andre eller lede dem bort fra sannheten er en alvorlig misbruk av Guds gaver.
3. Bønn er et våpen for de troende: Moses (fred være med ham) brukte bønn som sitt viktigste redskap i møte med en tilsynelatende uovervinnelig fiende. Dette viser at den troendes styrke ligger i forbindelsen med Gud, ikke i materielle midler.
4. Guds straff kan komme når håpet om omvendelse er ute: Når et folk gjentatte ganger avviser sannheten og viser ondskap, kan Guds straff bli uunngåelig. Dette minner oss om viktigheten av å ta imot sannheten mens vi fortsatt har muligheten.
5. Troen som kommer etter at straffen er sett, er ikke nyttig: Verset viser at troen som først kommer når man ser den smertelige straffen, ikke er en oppriktig tro. Dette oppfordrer oss til å søke sannheten og handle på den før det er for sent.