Sure Yusuf — Vers 39

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• أَرْبَابٌ: flertall av "rabb", som betyr herrer eller guder som tilbes.
• مُتَفَرِّقُونَ: spredte, adskilte, flere forskjellige.
• الْقَهَّارُ: Den som overvinner og undertvinger alt, Den Allmektige som ingen kan motsette seg.

Tolkning av verset:

Yusuf (Joseph), fred være med ham, henvendte seg til sine to medfanger i fengselet og stilte dem et retorisk spørsmål for å vekke deres fornuft og lede dem mot sannheten: "Er det bedre å tilbe mange forskjellige herrer og guder som er spredt og uavhengige av hverandre, skapninger som verken kan skade eller gagne, eller å tilbe Allah alene, Den Ene som er unik i sin guddommelighet, uten noen partner, Den Allmektige som alt er underlagt og som ingen kan overvinne?"

Dette spørsmålet var en invitasjon til ren monoteisme (tawhid) og en oppfordring til å forlate avgudsdyrkelsen. Yusuf ønsket å vise dem at tilbedelse av mange guder er meningsløs, fordi disse gudene er skapte og svake, mens Allah er Den Ene som fortjener all tilbedelse, Den som har full makt over alt og alle.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sannheten presenteres best gjennom klare og logiske spørsmål som får mennesker til å tenke selv.
• Troen på Allahs enhet (tawhid) er grunnlaget for all godhet og frelse, og den er kjernen i alle profetenes budskap.
• En sann troende utnytter enhver anledning til å invitere andre til Allah, selv i vanskelige omstendigheter som i fengselet.
• Sammenligningen mellom mange svake guder og Én mektig Allah viser at fornuften naturlig heller mot monoteisme.
• Allahs egenskap "Al-Qahhar" (Den Allmektige) gir den troende trygghet og tillit, fordi ingenting skjer uten Hans vilje, og Han er over all makt.