Sure Yusuf — Vers 38

Ord- og uttrykksforklaringer:

• مِلَّةَ: religion, troslære eller livsvei.
• آبَائِي: mine forfedre.
• مَا كَانَ لَنَا: det sømmer seg ikke for oss, eller det er ikke riktig for oss.
• نُشْرِكَ: å sette noe ved siden av Allah i tilbedelse (shirk).
• فَضْلِ اللَّهِ: Allahs nåde og godhet.

Tolkning av verset:

I dette verset forteller profeten Josef (Yusuf) – fred være med ham – til sine medfanger at han følger religionen til sine forfedre: Ibrahim (Abraham), Ishaq (Isak) og Ya'qub (Jakob) – fred være med dem alle. Dette er troen på Allahs enhet (tawhid), som er ren og fri fra enhver form for avgudsdyrkelse. Josef understreker at det ikke er passende eller riktig for dem – profetenes etterkommere – å sette noen eller noe ved siden av Allah i tilbedelse. Denne rene monoteismen og veiledningen er en stor nåde fra Allah som Han har gitt dem, og gjennom dem har Han også gitt denne nåden til hele menneskeheten ved å sende profeter med dette budskapet. Men til tross for denne store gaven, er det dessverre slik at de fleste mennesker ikke viser takknemlighet for denne nåden – de takker ikke Allah for at Han har ledet dem til sannheten og gitt dem troen.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Troen på Allahs enhet (tawhid) er kjernen i alle profetenes budskap, fra Adam til den siste profeten – fred og velsignelser være med dem alle.
• Å følge de rettledede forfedrenes vei er en ære og et ansvar; vi bør være stolte av vår islamske arv og bevare den.
• Allahs største gave til menneskeheten er veiledningen til sann tro – en gave som overgår alle materielle goder.
• Takknemlighet (shukr) er en viktig egenskap; den som er takknemlig overfor Allah, får mer av Hans nåde, mens utakknemlighet fører til tap.
• Profetene var beskyttet fra shirk, og deres liv er et forbilde for oss i renhet og hengivenhet til Allah alene.
• Dette verset oppfordrer oss til å reflektere over Allahs utallige velsignelser og til å bruke dem i lydighet mot Ham, ikke i ulydighet.