Sure An-Nahl — Vers 120

Ord og uttrykk i verset:

• أُمَّةً: I denne sammenhengen betyr det et forbilde og en leder i godhet, en som samler alle gode egenskaper i seg.
• قَانِتًا: Den som er ydmyk, lydig og hengiven i tilbedelsen av Allah.
• حَنِيفًا: Den som vender seg bort fra all falskhet og følger den rene, sanne troen (islam), med oppriktig monoteisme.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forteller oss om profeten Ibrahim (fred være med ham) og hans høye rang og edle egenskaper. Han var alene et helt forbilde og en leder i godhet, fordi han samlet alle gode egenskaper i seg. Han var ydmyk og lydig mot Allah, og han utførte sine handlinger med oppriktighet og hengivenhet. Han var en som vendte seg bort fra all falskhet og avgudsdyrkelse, og han fulgte den rene monoteistiske troen. Han var aldri blant dem som assosierte partnere med Allah, verken i tro eller handling. Dette er en tilbakevisning av Quraysh, som hevdet at de fulgte Ibrahims religion, mens de i virkeligheten dyrket avguder og avvek fra hans rene lære.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. En enkelt person som står fast på sannheten, kan utgjøre en hel nasjon i sin styrke og innflytelse. Dette viser at sannhetens styrke ikke måles i antall, men i oppriktighet og hengivenhet.
2. Troens renhet og frihet fra avgudsdyrkelse er grunnlaget for all godhet. Den som er oppriktig i sin monoteisme, vil få Allahs hjelp og ledelse.
3. Å være et godt forbilde for andre er en stor ære. Vi bør strebe etter å ha gode egenskaper som gjør oss til forbilder i våre lokalsamfunn.
4. Profeten Ibrahim er et ideal for alle troende. Ved å følge hans eksempel i ren tro og lydighet mot Allah, kan vi oppnå Allahs tilfredshet og Hans belønning i dette livet og det neste.