Sure Al-Isra — Vers 56

Forklaring av enkeltord:

• "Ad'u" (ادْعُوا): Kall på, påkall, eller be til.
• "Zama'tum" (زَعَمْتُمْ): Dere påstod eller hevdet.
• "Min dūnihi" (مِن دُونِهِ): Utenom Ham (Allah), dvs. andre guder eller vesener.
• "Kashf aḍ-ḍurr" (كَشْفِ الضُّرِّ): Å fjerne skade, lidelse eller vanskeligheter.
• "Taḥwīl" (تَحْوِيلًا): Å forandre eller flytte noe fra én tilstand til en annen, eller fra ett sted til et annet.

Tolkning av verset:

Si, O Muhammad, til de som avguder andre enn Allah: Kall på de som dere hevder er guder eller beskyttere utenom Allah, enten de er døde, fraværende, eller andre skapninger. Sannheten er at de overhodet ikke har makt til å fjerne skade eller lidelse fra dere, og de kan heller ikke forandre eller flytte denne skaden til noen andre, eller endre deres vanskelige situasjon til en lettere en. De er fullstendig avmektige og ute av stand til å hjelpe dere på noen som helst måte. Den eneste som har evne til dette, er Allah alene, for Han er den Allmektige, den Viseste. Dette verset gjelder generelt alle som påkalles utenom Allah, enten det er profeter, rettskafne mennesker, eller andre skapninger, og enten påkallelsen skjer i form av bønn om hjelp, tilbedelse, eller andre former. Ingen har rett til tilbedelse eller påkallelse unntatt Allah, fordi all makt og myndighet ligger i Hans hender alene. Verset ble åpenbart i en kontekst der avgudstilhengerne ble rammet av en alvorlig tørke og hungersnød, og de ba profeten om å be for dem. Da viste Allah dem at de som de påkaller utenom Ham, ikke kan hjelpe dem med å fjerne tørken eller forandre deres vanskelige situasjon.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Tawhīd (Guds enhet) er kjernen i islam: Verset lærer oss at all makt og evne til å hjelpe ligger utelukkende hos Allah. Å påkalle andre enn Ham, enten de er levende eller døde, er nytteløst og en form for avgudsdyrkelse som islam avviser.
2. Allahs allmakt og barmhjertighet: Verset minner oss om at Allah er den eneste som kan fjerne vanskeligheter og skader, og at vi alltid bør vende oss til Ham i nød og krise. Dette styrker vår tillit til Ham og vår forbindelse med Ham.
3. Advarsel mot tomme påkallelser: Verset advarer mennesker mot å kaste bort sin tid og energi på å påkalle skapninger som ikke har noen makt. Dette leder oss til å fokusere vår tilbedelse og våre bønner på Allah alene, noe som gir oss indre ro og trygghet.
4. Islam oppfordrer til refleksjon: Verset inviterer oss til å tenke over hvem vi virkelig setter vår lit til. Den som er klok, vil innse at ingen skapning kan hjelpe uten Allahs vilje, og derfor vil han eller hun søke Allahs hjelp direkte, noe som er både enkelt og riktig.
5. Håp og optimisme: Selv om verset påpeker at andre ikke kan hjelpe, åpner det døren for håp hos Allah, fordi Han er i stand til å forandre enhver situasjon, uansett hvor vanskelig den er. Dette gir muslimer styrke og tålmodighet i prøvelser.