Sure Al-Kahf — Vers 93

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• السَّدَّيْنِ: De to fjellene eller de to naturlige barrierene som møttes og dannet en åpning mellom seg.
• مِن دُونِهِمَا: På den andre siden av disse to fjellene, altså bak dem.
• لَا يَكَادُونَ يَفْقَهُونَ قَوْلًا: De forsto nesten ikke noe språk eller tale – verken andres tale eller kunne de uttrykke seg forståelig.

Tolkning av verset:

Dhul-Qarnayn fortsatte sin ferd mot øst, og han reiste til han nådde et sted mellom to store fjell som dannet en naturlig barriere. Der, på den andre siden av disse fjellene, fant han et folk som var isolert og levde i avsidesliggende områder. Dette folket var usedvanlig lite forstående; de forsto knapt noe språk, og de hadde vanskelig for å kommunisere med andre – verken å forstå det som ble sagt til dem eller å gjøre seg forstått. Dette viser at de var et enkelt og isolert folk, langt fra sivilisasjonens sentrum, og dette la grunnlaget for det som senere skulle skje mellom dem og Dhul-Qarnayn.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs skaperverk er mangfoldig: Verset viser at Allah har skapt mennesker i ulike samfunn og med ulike språk og forutsetninger, noe som minner oss om Hans store makt og visdom.
2. Betydningen av kommunikasjon og forståelse: Når et folk ikke forstår hverandre, blir det vanskelig å samarbeide og leve sammen. Dette oppfordrer oss til å verdsette språk og kommunikasjon som en velsignelse fra Allah, og til å søke kunnskap for å bygge broer mellom mennesker.
3. Lederskap og omsorg for andre: Dhul-Qarnayn møtte dette folket med åpenhet og ville hjelpe dem, noe som lærer oss at en sann leder bryr seg om alle mennesker, uansett hvor enkle eller isolerte de måtte være.
4. Tålmodighet og visdom i møte med ulikhet: Møtet med et folk som knapt forsto tale, krevde tålmodighet og klokskap. Dette minner oss om at vi i møte med andre må vise forståelse og tilpasse oss deres nivå, slik Dhul-Qarnayn gjorde.