Sure Taha — Vers 115

Forklaring av enkeltord:

• ʿAhidnā: Vi ga en befaling eller et løfte, en pakt.
• Nasī: Han glemte, overså eller unnlot å følge.
• ʿAzm: Fasthet, besluttsomhet, viljestyrke og tålmodighet til å motstå.

Tolkning av verset:

Vi ga Adam en klar befaling og et løfte før denne hendelsen, nemlig at han ikke skulle spise av det forbudte treet. Vi advarte ham også om at Satan var hans og hans hustrus fiende, og at de ikke skulle la ham lure dem ut av paradiset, slik at de ville møte vanskeligheter og slit i livet. Men Satan hvisket til ham, og Adam glemte denne befalingen og spiste av treet. Vi fant ikke hos ham den nødvendige fastheten og besluttsomheten til å holde fast på det han ble pålagt, eller til å motstå fristelsen. Hans unnlatelse skyldtes ikke opprør eller bevisst ulydighet, men en svakhet i viljen og manglende utholdenhet, noe som viser menneskets naturlige svakhet når det står overfor fristelser.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser at selv de mest ærverdige av Guds skapninger, som profeten Adam, kan begå feil, og at mennesket er skapt med en naturlig svakhet. Dette lærer oss ydmykhet og at ingen er feilfri.
• Det understreker viktigheten av å ta Guds befalinger på alvor og styrke sin vilje og besluttsomhet for å motstå fristelser, spesielt fra Satan som er vår erklærte fiende.
• Verset viser også Guds rettferdighet og barmhjertighet: Adam ble ikke holdt ansvarlig for en bevisst synd, men for en glemsel og svakhet, og Gud lærte ham senere angrepens ord, noe som åpner døren for tilgivelse og vender tilbake til Gud for alle som begår feil.
• Det minner oss om at vi må søke Guds hjelp og beskyttelse mot Satans hvisking, og at vi alltid må være våkne og bevisste på våre handlinger, for å oppnå Guds kjærlighet og tilgivelse.