Sure Taha — Vers 120

Ord og uttrykk i verset:

• فَوَسْوَسَ – hvisket, innpisket i hemmelighet og på en forførende måte.
• الشَّيْطَانُ – Satan (Iblis), som er menneskets og djinnenes fiende.
• شَجَرَةِ الْخُلْدِ – evighetens tre, det vil si et tre som den som spiser av det, aldri skal dø.
• مُلْكٍ لَّا يَبْلَى – et rike eller herredømme som aldri forgår, aldri svinner hen og aldri tar slutt.

Tolkning av verset:

Etter at Adam og hans hustru ble plassert i paradiset og fikk forbud mot å nærme seg det ene treet, begynte Satan å hviske til Adam i all hemmelighet. Han sa: «Adam, skal jeg vise deg et tre som gjør at den som spiser av det, blir eviglevende og aldri dør? Og skal jeg vise deg et rike som aldri forgår, aldri eldes og aldri tar slutt?» Satan brukte altså et lokkende og bedragersk språk for å få Adam til å tro at det var noe stort og verdifullt han gikk glipp av ved å følge Guds forbud. Han fremstilte ulydigheten som en vei til udødelighet og evig makt, selv om dette var ren løgn og bedrag. Adam lot seg påvirke av denne hviskingen, og dette ble begynnelsen på hans fall og utvisningen fra paradiset.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Satan er en tydelig og erklært fiende av mennesket, og hans metode er å hviske og pynte på synden slik at den ser tiltrekkende ut.
2. Bedrag og løfter om evig liv, makt og rikdom er blant Satans eldste og farligste våpen mot mennesket.
3. Mennesket må være årvåkent og ikke stole på sine egne svakheter, men søke beskyttelse hos Gud og følge Hans veiledning.
4. Syndens vei begynner ofte med en uskyldig tanke eller et lokkende løfte, og derfor må man stoppe den allerede i starten.
5. Verset minner oss om at det sanne evige livet og den sanne makten finnes hos Gud alene, og at alt som Satan lover, er tomt og forbigående.