Sure Al-Anbiya — Vers 50

Ordforklaringer:

• ذِكْرٌ: En påminnelse, formaning og ære. Det som minner mennesket om Allah og får det til å huske Ham.
• مُبَارَكٌ: Velsignet, rikt på godhet og nytte, med stor og vedvarende godhet.
• مُنكِرُونَ: De som benekter, avviser og ikke anerkjenner sannheten.

Tolkning av verset:

Dette verset peker på den ærefulle og velsignede naturen til Koranen som Allah sendte ned til sin profet Muhammed (fred og velsignelser være med ham). Koranen er en påminnelse for den som ønsker å la seg formane, og en kilde til ære og opphøyelse. Den er rik på godhet og velsignelser for den som handler etter dens lærdommer og følger dens veiledning. Den inneholder lover, moralske prinsipper og visdom som fører mennesket til lykke i begge verdener.

Allah stiller deretter et spørsmål til folk i Mekka som fornektet denne åpenbaringen: "Benekter dere denne åpenbaringen til tross for at den er så tydelig og klar i sin sannhet?" Dette er et spørsmål som uttrykker bebreidelse og kritikk over deres holdning. Hvordan kan de avvise en bok som er så full av velsignelser, veiledning og lys, og som bekrefter sannheten i alt som har kommet før den? Deres fornektelse er ikke basert på tvil eller uklarhet, men på stahet og arroganse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Koranen er en uuttømmelig kilde til velsignelse og godhet for den som vender seg til den med et oppriktig hjerte.
• Å anerkjenne Koranen og handle etter den er en ære for den enkelte og for hele samfunnet.
• Fornektelse av sannheten etter at den er blitt tydelig er en alvorlig feil som fortjener bebreidelse.
• Allahs nåde er stor – Han har sendt oss en bok som inneholder alt vi trenger for å leve et godt liv og oppnå evig lykke.
• Verset oppfordrer oss til å takke Allah for denne gaven og til å bruke Koranen som en daglig veileder i våre liv.