Sure Al-Anbiya — Vers 99

Forklaring av vanskelige ord:

• Hā’ulā’i (هَٰؤُلَاءِ): disse – refererer til avgudene som ble tilbedt i stedet for Allah.
• Waradūhā (وَرَدُوهَا): de gikk inn i den – det vil si at de kom til og gikk inn i helvetes ild.
• Khālidūn (خَالِدُونَ): evigvarende – de forblir der for alltid uten å komme ut.

Tolkning av verset:

Dette verset avdekker sannheten om de falske gudene som avgudsdyrkere tilba i stedet for Allah. Dersom disse avgudene – som steiner, trær eller andre skapninger – virkelig hadde vært guder som fortjente tilbedelse, ville de aldri ha blitt ført inn i helvetes ild sammen med dem som tilba dem. Men siden både de som tilba og de som ble tilbedt nå befinner seg i ilden, er det et klart bevis på at disse aldri var guder i sannhet. En sann gud kan ikke straffes eller ydmykes. Derfor er både avgudsdyrkerne og deres avguder i helvetes ild, og de skal forbli der for alltid – uten noen mulighet til å slippe ut eller bli frelst. Dette viser at tilbedelsen av noe annet enn Allah er fullstendig meningsløs og fører til evig fortapelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sann guddommelighet tilhører kun Allah alene, og den som tilber noe annet, vil få et skjebnesvangert resultat.
• Verset advarer menneskeheten mot å følge blinde tradisjoner eller etterligne forfedre i tilbedelsen av skapninger, uansett hvor høyt de måtte stå.
• Det bekrefter at Allahs rettferdighet er fullkommen – ingen uskyldig blir straffet, men de som med viten og vilje tilber andre enn Ham, får sin fortjente lønn.
• Verset oppfordrer den troende til å reflektere over konsekvensene av sine handlinger og til å søke sannheten med et åpent hjerte, slik at man ikke ender i en tilstand som er umulig å komme ut av.
• Det styrker troen på at islam er den eneste veien til frelse, og at tilbedelsen av Allah alene er nøkkelen til evig lykke og fred.