Sure Al-Mu'minun — Vers 31

Ord og uttrykk i verset:

• ثُمَّ – deretter, etterpå.
• أَنشَأْنَا – Vi skapte, frembrakte, lot oppstå.
• قَرْنًا – en generasjon, et folk, en tidsalder (her: et folk som levde i en bestemt tidsepoke).
• آخَرِينَ – andre, ytterligere (i betydningen: et annet folk enn det forrige).

Tolkning av verset:

Etter at Vi (Allah) lot vannflommen ramme Noas folk og de ble utryddet på grunn av sin vantro og sine synder, skapte Vi et nytt folk som kom etter dem. Dette folket var ʿĀd-folket, som ble sendt til profeten Hūd. De var et mektig og sterkt folk, både i kroppsbygning og i sivilisasjon, men de vendte seg bort fra sannheten og fornektet sin profet, noe som til slutt førte til deres undergang. Dette verset viser hvordan Allah lar nye generasjoner oppstå etter at andre har gått til grunne, som en del av Hans mønster i skapelsen og historien.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs makt er fullkommen – Han lar folkeslag oppstå og forgå etter Sin vilje, og ingen kan hindre Hans beslutning.
• Historien gjentar seg: De som følger sannheten, blir belønnet, og de som vender seg bort fra den, blir straffet. Dette er en påminnelse om å ta lærdom av tidligere folks skjebne.
• Verset oppmuntrer til ydmykhet og ettertanke: Ingen nasjon eller sivilisasjon er evigvarende, uansett hvor mektig den måtte være.
• Det minner oss om Allahs nåde: Selv etter ødeleggelsen av et folk, lar Han nye generasjoner oppstå, noe som viser Hans omsorg for menneskeheten og gir mulighet for rettledning og omvendelse.
• Det styrker troen på at Allahs løfter og trusler alltid oppfylles, og at ingen kan unnslippe Hans rettferdighet.