Sure An-Nur — Vers 10

Forklaring av viktige ord og uttrykk:

• Faḍl Allah – Guds gunst og velgjørenhet overfor menneskene.
• Rahmatuhu – Hans nåde og barmhjertighet.
• Tawwāb – Den som i stor grad aksepterer anger og vender tilbake til syndere med tilgivelse.
• Ḥakīm – Den Allvise, som legger alt på rett plass i sin skapelse og lovgivning.

Tolkning av verset:

Dersom det ikke hadde vært for Guds gunst og nåde over dere – dere troende – og Hans egenskap som Den som aksepterer anger og er Allvis, ville Han ha hastet med straffen over dere for deres synder og blottstilt dere for deres feil. Men Han har skjermet dere, vist dere barmhjertighet og gjort det lettere for dere ved å innføre regler som liʿān (den gjensidige edssvergingen mellom ektefeller ved anklager om utroskap) – en ordning som beskytter den uskyldige og avverger straff der det er tvil. Dette er en del av Hans visdom i lovgivningen og Hans omsorg for sine tjenere, slik at den som angrer oppriktig, skal få sin anger akseptert og slippe verdensstraff og ydmykelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Guds store barmhjertighet med sine tjenere, ved at Han ikke haster med straff, men gir dem mulighet til å angre og vende tilbake til Ham.
• Det understreker at Guds visdom ligger bak alle Hans lover og bestemmelser – ingenting er tilfeldig, men alt har en hensikt og et gode for menneskene.
• Verset oppmuntrer den troende til å alltid vende seg til Gud i anger, fordi Han er Tawwāb – Den som aksepterer anger – uansett syndens størrelse.
• Det lærer oss å være takknemlige for Guds skjul av våre feil og mangler, og å ikke avsløre andres synder, slik Gud selv skjuler oss.
• Verset gir håp og trøst til den som har falt i synd, og minner om at Guds nåde er større enn våre feil – så lenge vi oppriktig angrer.