Sure Al-Furqan — Vers 42

Forklaring av enkeltord:

• «Å ille» (يُضِلّنَا): Å lede oss bort fra riktig vei, eller å få oss til å forlate vår tro.
• «Å ille» (أَضَلُّ): Den som er lengst borte fra sannheten, eller den som har den mest feilaktige veien.
• «Å se straffen» (يَرَوْنَ الْعَذَابَ): Å se straffen med egne øyne, enten i graven eller på dommens dag.

Tolkning av verset:

De vantro som fornektet sannheten, sa om Profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) at han nesten fikk dem til å vende seg bort fra sine avguder og forlate dyrkelsen av dem, på grunn av hans sterke argumenter og klare bevis. De hevdet at de holdt fast ved sine avguder kun fordi de hadde vist tålmodighet og standhaftighet i å dyrke dem – men i virkeligheten var dette en løgn og en bortforklaring, for deres stahet og arroganse var grunnen til at de ikke fulgte sannheten. Deretter truet Allah dem og sa: De vil snart få vite, når de ser straffen i gravene og på dommens dag, hvem som faktisk er lengst borte fra sannheten – er det de selv eller de troende? Da vil sannheten bli tydelig for dem, men angren vil ikke lenger hjelpe dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannhetens budskap er så sterkt og overbevisende at selv de staeste motstanderne erkjenner dets innflytelse – de innrømmet at Profeten (fred og velsignelser være med ham) nesten fikk dem til å forlate sine avguder.
2. Tålmodighet og standhaftighet i sannheten er en stor dyd, men å være sta i uvitenhet og avgudsdyrkelse er en stor synd som fører til fortapelse.
3. Dommens dag vil avsløre sannheten fullstendig, og da vil alle se hvem som var på rett vei og hvem som var på villspor – ingen vil kunne gjemme seg bak unnskyldninger.
4. Verset oppmuntrer de troende til å være tålmodige i møte med hån og motstand, og minner dem om at sannheten til slutt vil seire, uansett hvor mye motstanderne protesterer.
5. Det advarer mot å følge blinde tradisjoner og forfedrenes skikker uten å undersøke sannheten, for dette var nettopp grunnen til at de vantro nektet å tro.