Sure An-Naml — Vers 5

Forklaring av vanskelige ord:

• سُوءُ الْعَذَابِ: den onde eller forferdelige straffen.
• الْأَخْسَرُونَ: de som taper aller mest, de største taperne.

Tolkning av verset:

De som ikke tror på det hinsidige liv, og som ikke handler for det, har fått sine onde gjerninger pyntet på i sine egne øyne, slik at de ser dem som gode, og de vandrer forvirret og rådløse i sin vantro. Disse er de som vil få den onde straffen i denne verden, gjennom drap, fangenskap, ydmykelse og nederlag. Og på Dommens dag vil de være de største taperne, fordi de taper seg selv og sine familier ved å bli evig i ilden, og de mister belønningen og fortjener straffen.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at vantro og fornektelse av det hinsidige liv fører til både verdslig ydmykelse og evig tap i det hinsidige. Det minner oss om at Gud er rettferdig, og at ingen ond handling forblir ustraffet. Verset oppfordrer oss til å tro på det hinsidige liv og handle rettferdig, slik at vi unngår både den verdslige straffen og det evige tapet. Det viser også at Gud beskytter de troende og gir dem seier, mens de vantro får sin fortjente skjebne. Dette styrker troen på at islam er sannheten, og at følge dens vei fører til suksess i begge verdener.