Sure An-Naml — Vers 60

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• Ḥadā’iq (حدائق): Parker eller hager med trær og planter.
• Dhāta bahjah (ذات بهجة): Vakre og frydefulle hager som gleder betrakteren.
• Yaʿdilūn (يعدلون): De avviker fra sannheten og sidestiller andre med Allah i tilbedelse.

Tolkning av verset:

Allah stiller et spørsmål til de som tilber andre enn Ham: Hvem er bedre – de avgudene dere tilber, eller Han som skapte himlene og jorden uten noe forbilde? Han som sender ned regn fra himmelen for dere, og gjennom det lar vakre hager med trær og planter vokse frem – hager som gleder øyet og fyller hjertet med glede? Dere har ingen makt til å få disse trærne til å vokse, for det er Allah alene som får dem til å spire og gro ved Sin makt og visdom. Finnes det da en annen gud sammen med Allah som har gjort dette, slik at dere kan tilbe ham? Nei, det finnes ingen gud sammen med Ham. Men disse menneskene som tilber andre enn Allah, er et folk som bevisst avviker fra sannheten og urettferdig sidestiller skaperen med det skapte i tilbedelse og ære.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset vekker menneskets fornuft og hjerte til å betrakte naturen rundt seg – himmelens og jordens skapelse, regnet som faller, og hagenes skjønnhet – som tydelige bevis på Allahs enhet og makt.
• Det viser at tilbedelse kun fortjener Allah alene, for Han er den som skaper og sørger for alle sine skapninger, mens avguder og andre vesener ikke har noen makt til å skape eller gi liv.
• Verset oppfordrer til takknemlighet overfor Allahs utallige velsignelser, som regnet og vegetasjonen, og minner om at mennesket er avhengig av Allah i alle forhold.
• Det advarer mot å følge blinde tradisjoner og avvik fra sannheten, og oppfordrer til å søke kunnskap og refleksjon for å finne den rette veien til Allah.