Sure Al-Qasas — Vers 67

Forklaring av enkeltord:

• Tāba: Å vende tilbake fra vantro og synd, og søke Guds tilgivelse.
• Āmana: Å tro oppriktig på Allah, Hans sendebud og alt som er åpenbart.
• ʿAmila ṣāliḥan: Å utføre gode handlinger i tråd med Guds lover og profetens lære.
• Al-mufliḥūn: De som oppnår suksess og frelse, både i denne verden og i det hinsidige.

Tolkning av verset:

Dette verset kommer som en kontrast til de foregående versene som beskriver de vantro og deres skjebne. Her åpnes en dør av nåde og håp for alle som har falt i synd eller vantro. Poenget er at ingen er utenfor Guds barmhjertighet, uansett hvor store deres feilgrep har vært. For den som oppriktig vender tilbake til Allah, erkjenner sin synd, og deretter kombinerer tro med handlinger som gjenspeiler denne troen – som bønn, ærlighet, veldedighet og rettferdighet – så er løftet om frelse nært forestående. Uttrykket "faʿasā" (kanskje) i verset indikerer ikke usikkerhet, men er en guddommelig forsikring om at dette løftet sikkert vil bli oppfylt, for Allah bryter aldri sitt løfte. Den som oppnår dette, vil bli blant de seirende som er reddet fra straff og får evig lykke.

Lærdommer og budskap:

• Allahs dør til tilgivelse er alltid åpen, uansett hvor dyp ens synd har vært; det viktigste er oppriktig anger og beslutningen om å endre seg.
• Tro uten handling er ikke tilstrekkelig; sann tro må manifestere seg i gode gjerninger som gagner både individet og samfunnet.
• Håpet om Guds nåde er en drivkraft som motiverer mennesker til å forbedre seg, og dette viser islams optimistiske syn på menneskets evne til forandring.
• Suksess i livet er ikke målt i materielle goder, men i å oppnå Guds tilfredshet og frelse fra evig fortapelse.