Sure Al-'Ankabut — Vers 6

Ord som trenger forklaring:

• Jāhada (جَاهَدَ): Å anstrenge seg, kjempe eller gjøre en innsats – enten mot ens egne lyster og fristelser, eller i Guds vei.
• Laghaniyyun (لَغَنِيٌّ): Den fullstendig Selvtilstrekkelige, Den Rike – som ikke trenger noe fra noen.

Tolkning av verset:

Den som gjør en innsats og kjemper – enten det er i kamp mot fienden for å opphøye Guds ord, eller i kamp mot sitt eget jeg ved å tvinge det til lydighet og holde det borte fra synd – han gjør faktisk denne innsatsen for sin egen skyld. For belønningen og fordelen ved denne innsatsen vender tilbake til ham selv, ikke til Gud. Den som kjemper og anstrenger seg, gjør det for å oppnå Guds belønning og Hans velbehag, og for å redde seg selv fra straff. Når det gjelder Gud, så er Han rik og Selvtilstrekkelig, og Han trenger ikke menneskenes handlinger eller deres tilbedelse. Deres lydighet øker ikke Hans makt, og deres ulydighet forminsker ikke Hans rike. Han eier all skapning, all kongemakt og all befaling – og Han er overhodet ikke avhengig av noen av sine skapninger.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Innsatsen og kampen man legger ned i lydighet mot Gud er en investering i ens eget beste – belønningen venter på den som anstrenger seg.
• Dette verset oppmuntrer den troende til å fortsette i sin innsats og ikke bli lei eller fortvilet, for frukten av ens arbeid kommer tilbake til en selv.
• Det lærer oss om Guds fullkommenhet – at Han er rik og Selvtilstrekkelig, og at vår tilbedelse er en gave til oss selv, ikke et behov Gud har.
• Verset vekker i hjertet en oppriktighet i handling – for når man vet at Gud ikke trenger ens handlinger, handler man kun for å oppnå Hans belønning og nærhet, ikke for å vise seg frem eller søke anerkjennelse.
• Det minner oss om at kampen mot ens egne lyster og fristelser er en av de største formene for jihad, og at den som overvinner seg selv, har oppnådd en stor seier.