Sure Ar-Rum — Vers 28

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• "Mā malakat aymānukum" – det vil si slavene og slavekvinnene deres, de som dere eier med rette.
• "Shurakā'" – partnere eller medeiere.
• "Kakhīfatikum anfusakum" – slik dere frykter frie partnere som deler eiendom med dere.

Tolkning av verset:

Allah, den Opphøyde, fremstiller et eksempel for dere, dere som setter partnere ved siden av Allah – et eksempel hentet fra deres egen virkelighet og deres egne liv: Har dere, blant slavene og slavekvinnene deres, noen partnere som deler med dere i den rikdommen og de godene Vi har gitt dere, slik at dere blir likeverdige i det, og at dere frykter dem slik dere frykter frie partnere som kan kreve sin del av formuen? Ville dere noensinne akseptere at deres egne slaver ble deres likeverdige partnere i eiendommen deres, slik at dere måtte frykte at de skulle ta over eller kreve sin rett? Svaret er åpenbart: Nei, dere ville aldri godta dette for dere selv. Hvordan kan dere da, ved siden av Allah, som er Skaperen og Eieren av alt, akseptere at noen av Hans skapninger blir partnere med Ham i Hans herredømme og tilbedelse? På samme måte som Allah her tydeliggjør dette eksempelet, forklarer Han også andre tegn og bevis på ulike måter, slik at folk med fornuft og sunn forståelse kan forstå og dra nytte av dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Allahs fullkomne rettferdighet og visdom, og at Han er opphøyd over å ha noen partner eller likemann.
• Det oppfordrer til refleksjon over ens egen situasjon og til å bruke fornuften til å forstå sannheten.
• Verset understreker at troen på Allahs enhet (tawhid) er i tråd med sunn fornuft og menneskets naturlige tilbøyelighet.
• Det lærer oss at Allah aldri ville pålegge sine tjenere noe som de selv ikke ville akseptere for seg selv, noe som viser Hans nåde og barmhjertighet.
• Verset oppmuntrer til å behandle slaver og tjenere med rettferdighet og verdighet, samtidig som det tydeliggjør forskjellen mellom Skaperen og skapningen.