Sure Saba — Vers 14

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• مِنسَأَتَهُ: staven som profeten Sulayman (fred være med ham) lente seg på.
• دَابَّةُ الْأَرْضِ: marken/trebillen (insektet som gnager på treverk).
• خَرَّ: falt ned (til bakken).
• تَبَيَّنَتِ الْجِنُّ: jinnene innså og forsto klart.
• الْعَذَابِ الْمُهِينِ: den ydmykende straffen, som var det tunge og nedverdigende arbeidet de ble pålagt.

Tolkning av verset:

Da Allah bestemte at Sulayman (fred være med ham) skulle dø, stod han lent på staven sin mens han utførte arbeidsoppgaver for byggingen av moskeen i Jerusalem. Allah tok hans sjel, men kroppen hans ble stående lent på staven, og ingen av jinnene merket at han var død. De fortsatte med det tunge og slitsomme arbeidet, i den tro at han fortsatt levde og overvåket dem. Det var først da en mark (trebille) gnagde i staven hans, at staven ble svekket og til slutt brakk. Da falt Sulayman til bakken, og jinnene oppdaget at han hadde vært død en lang tid. I det øyeblikket ble det tydelig for dem at de ikke kjenner det skjulte (ghayb), for hadde de kjent det skjulte, ville de ha visst om hans død og ikke fortsatt i den ydmykende straffen og det harde arbeidet. Dette verset avkrefter enhver påstand om at jinnene kjenner det skjulte, og viser at kunnskap om det skjulte kun tilhører Allah alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• At ingen av skapningene, verken jinn eller mennesker, kjenner det skjulte; dette er en kunnskap som kun Allah har.
• At Allahs visdom er fullkommen – Han lot jinnene fortsette i arbeidet til det rette tidspunktet, for å bevise for dem at de ikke kjenner det skjulte.
• At ingen bør stole på noen skapning, uansett hvor mektig eller kunnskapsrik den måtte være, men kun på Allah.
• At selv de mektigste av skapningene (jinnene) er underlagt Allahs vilje og makt, og at ingen kan unnslippe Hans bestemmelse.
• At troen på at noen kjenner det skjulte er en falsk tro som strider mot islams lære, og at man derfor bør vende seg bort fra spådom, astrologi og lignende praksiser.