Sure Ya-Sin — Vers 23

Forklaring av vanskelige ord:

• آلِهَةً: guder, flertall av ilah (gud) – her refereres det til avguder og falske guder.
• يُرِدْنِ: vil meg, ønsker for meg.
• بِضُرٍّ: med skade, ondt eller ulykke.
• لَا تُغْنِ: kan ikke avverge eller fjerne.
• شَفَاعَتُهُمْ: deres forbønn eller mellomkomst.
• يُنقِذُونِ: redder meg, berger meg.

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av historien om en troende mann fra byen Antakya (Antiokia), som kom for å kalle sitt folk til troen på den ene Gud. Han stiller her et retorisk spørsmål til sitt folk for å vise dem hvor meningsløst det er å dyrke andre enn Allah: "Skulle jeg ta meg guder utenom Ham – utenom Allah, den Nåderike – mens disse gudene ikke har noen makt overhodet? Dersom den Nåderike ønsker å ramme meg med skade, ondt eller en prøvelse, så kan verken deres forbønn eller mellomkomst hjelpe meg det minste, og de kan heller ikke redde meg fra det som måtte ramme meg."

Med dette avslører han at disse avgudene er fullstendig maktesløse – de kan verken gjøre nytte eller skade, verken i denne verden eller i det hinsidige. Forbønn hos Allah er kun mulig for dem Han gir tillatelse til, og ingen avgud eller falsk gud har noen posisjon hos Ham. Mannen fortsetter deretter med å erklære sin tro og oppfordre sitt folk til å høre på ham, men de drepte ham brutalt, og Allah lot ham tre inn i Paradiset.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Tawhid (Guds enhet) er grunnlaget for all tro – verset viser at å tilbe noen eller noe andre enn Allah er en stor villfarelse, fordi ingen andre enn Ham har makt over skjebnen.
2. Avguder og falske guder er maktesløse – de kan verken hjelpe eller skade, og deres forbønn er verdiløs. Dette lærer oss å sette all vår lit utelukkende til Allah.
3. Troens styrke og mot – den troende mannen stod opp mot hele sitt folk alene, og hans mot og oppriktighet er et eksempel for oss om å stå fast på sannheten, selv når vi er i mindretall.
4. Allahs belønning for de troende – selv om mannen ble drept, ble han hedret med Paradiset. Dette minner oss om at det som teller hos Allah er tro og oppriktighet, ikke materielle gevinster eller folks anerkjennelse.
5. Nødvendigheten av å invitere til Allah med visdom – verset oppmuntrer oss til å forkynne budskapet om islams renhet og Guds enhet på en tydelig og overbevisende måte, slik at folk kan forstå tomheten i å dyrke andre enn Ham.