Sure Sad — Vers 3

Ord og uttrykk i verset:

• «Karne» (قرن): betegner en generasjon eller et folk som levde i en bestemt tidsalder.
• «Fanādaw» (فنادوا): de ropte og ba om hjelp.
• «Lāta» (ولات): betyr «ikke» eller «det er ikke», og brukes for å benekte noe på et bestemt tidspunkt.
• «Ĥīna manāṣ» (حين مناص): «manāṣ» betyr et sted å flykte eller en mulighet til å unnslippe; uttrykket betyr altså «tidspunktet for flukt eller redning».

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde minner oss om hvor mange tidligere folk og generasjoner som ble utslettet før disse vantroende. Disse folkene fornektet sine sendebud og fortsatte i sin ulydighet, inntil straffen kom over dem. Da ropte de i fortvilelse og ba om hjelp, og de søkte å overgi seg og angre – men det var for sent. Det var ikke lenger et tidspunkt hvor deres anger kunne bli akseptert, og det fantes ingen fluktvei eller redning fra den straffen som hadde rammet dem. Deres rop og bønner var nytteløse, fordi Guds straff var allerede besluttet og gjennomført.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset er en kraftig advarsel til alle mennesker om ikke å utsette anger og omvendelse til det er for sent. Når straffen først kommer, er døren for anger lukket.
• Det viser at Allahs straff er rettferdig og uunngåelig for dem som fortsetter i vantro og synd, til tross for advarslene fra sendebudene.
• Verset oppfordrer oss til å ta lærdom av historien og tidligere folks skjebne, slik at vi ikke gjentar deres feil.
• Det minner oss om at nåden og muligheten til å vende tilbake til Allah er til stede i dette livet, og at vi må utnytte denne muligheten før det er for sent.
• Det styrker troen på at Allah er allmektig og at ingen kan unnslippe Hans straff, men også at Hans barmhjertighet er stor for dem som angrer i tide.