Sure Sad — Vers 62

Ord og uttrykk:

• مَا لَنَا لَا نَرَى: "Hva er i veien med oss at vi ikke ser?" – et retorisk spørsmål som uttrykker forbauselse og anger.
• نَعُدُّهُم: "vi regnet dem" eller "vi anså dem" – i betydningen å telle dem blant noen.
• مِنَ الْأَشْرَارِ: "blant de onde/slette" – de som ble ansett som lave og foraktelige.

Tolkning av verset:

De som var stolte og tyranniske i denne verden, og som nå befinner seg i helvetes ild, sier med sorg og fortvilelse: "Hva er i veien med oss? Hvorfor ser vi ikke de mennene som vi i det jordiske livet regnet blant de onde og elendige?" – De sikter til de fattige troende, som de pleide å håne og forakte, som for eksempel Bilal, Ammar, Suhaib og andre svake blant muslimene. Nå oppdager de at disse menneskene ikke er i helvete sammen med dem, og de spør seg selv: Var vår nedvurdering av dem en feil? Eller er de her, men vi ser dem ikke? Dette er et uttrykk for deres dype anger og store pine, når de innser at de som de foraktet, faktisk er blant de frelste, mens de selv er blant de fortapte.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Å forakte andre på grunn av deres fattigdom eller svake stilling i samfunnet er en farlig holdning, fordi verdien hos Allah ikke måles etter rikdom eller status, men etter tro og gudsfrykt.
2. De som håner de troende i denne verden, vil angre bittert på dommens dag, men angren vil ikke nytte dem noe.
3. Verset trøster de troende som blir undertrykt og latterliggjort, og lover dem at deres posisjon hos Allah er høy, mens deres undertrykkere vil få sin straff.
4. Det minner oss om å være ydmyke og ikke dømme mennesker etter ytre omstendigheter, for Allah alene kjenner den sanne verdien av sine tjenere.