Sure An-Nisa — Vers 148

Forklaring av enkeltord:

• Al-jahr: Å si noe høyt eller offentlig.
• As-su': Det onde, det stygge, eller det som er skadelig av ord.
• Man zulima: Den som er blitt urettferdig behandlet, eller utsatt for undertrykkelse.

Tolkning av verset:

Allah elsker ikke at noen ytrer stygge eller onde ord offentlig, og Han misliker dette sterkt og advarer mot det. Dette gjelder generelt for alle mennesker, uansett hvem de er. Men det finnes et unntak: Den som er blitt utsatt for urett, har lov til å nevne eller klage over den urettferdigheten som er blitt gjort mot ham, og kan be høyt mot den som har undertrykt ham, eller forsvare seg med lignende ord som det som ble sagt mot ham. Dette er tillatt for å synliggjøre uretten og søke hjelp, men det er likevel bedre og mer fortjenstfullt for den undertrykte å vise tålmodighet og tilgi, fordi Allah er den som vil ta hånd om saken. Allah er Den som hører alle ord, både de som sies høyt og de som holdes skjult, og Han kjenner alles intensjoner og indre forhold. Derfor bør man være forsiktig med hva man sier og hva man har i hjertet, for ingenting er skjult for Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Islam oppfordrer til rene og gode ord, og forbyr stygge uttrykk og offentlig omtale av ondskap, fordi dette sprer fiendskap og ødelegger samholdet i samfunnet.
2. Islams rettferdighetssans vises ved at den undertrykte får rett til å forsvare seg og klage over urett, slik at ingen skal føle seg maktesløs eller forlatt.
3. Verset lærer oss at tålmodighet og tilgivelse er en høyere grad av moral, og at den som lar være å hevne seg, vil få sin belønning hos Allah.
4. Verset minner oss om at Allah alltid er til stede, hører alt og vet alt, noe som gir trygghet til den undertrykte og advarsel til den som undertrykker. Dette styrker troen og tilliten til Allahs rettferdighet.