Sure Ghafir — Vers 12

Forklaring av vanskelige ord:

• دُعِيَ اللهُ وَحْدَهُ: Når dere ble kalt til å tilbe Allah alene, uten noen partner.
• كَفَرْتُمْ: Dere fornektet og avviste.
• يُشْرَكْ بِهِ: Når noe eller noen ble satt som partner til Allah i tilbedelsen.
• تُؤْمِنُوا: Dere trodde og aksepterte.
• الْعَلِيِّ: Den Opphøyde i vesen, makt og verdighet.
• الْكَبِيرِ: Den Store, den som alt annet er underlagt.

Tolkning av verset:

Denne straffen som dere nå opplever, dere vantro, er på grunn av deres egen holdning: Når dere ble kalt til å tilbe Allah alene og vie all tilbedelse til Ham, fornektet dere og avviste dette. Men når noe ble satt som partner til Allah i tilbedelsen, trodde dere på det og fulgte det. Dere foretrakk løgn og overtro fremfor sannheten. Derfor er dommen i dag – om å straffe dere og la dere bli evig i helvetes ild – Allahs dom, Han som er Opphøyet i vesen, makt og verdighet, og Han som er Den Store, den som all storhet og makt tilhører. Ingen har rett til å dømme eller bestemme over Hans skapninger slik Han gjør, og ingen kan motsette seg Hans avgjørelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser hvor alvorlig det er å avvise sannheten når den kommer, og å følge løgnen i stedet. Dette fører til Guds straff.
• Det understreker at ren monoteisme (tawhid) er kjernen i islam – å tilbe Allah alene uten noen partner. Dette er grunnlaget for frelse og Guds tilfredshet.
• Verset minner oss om at Allahs dom er rettferdig og uunngåelig. Ingen kan unnslippe Hans avgjørelse, og ingen kan motsette seg Hans makt.
• Det oppfordrer oss til å være standhaftige i troen, selv når sannheten er vanskelig å følge, og til å avvise all form for avgudsdyrkelse eller partnerdyrkelse.
• Verset gir håp til de troende: De som følger sannheten og tilber Allah alene, vil oppleve Hans nåde og belønning, mens de som avviser Ham, vil møte konsekvensene av sine valg. Dette inspirerer oss til å søke Allahs tilfredshet i alle våre handlinger.