Sure Ghafir — Vers 13

Ord med behov for forklaring:

• "آيَاتِهِ": Tegnene og bevisene som viser Guds makt og enhet.
• "رِزْقًا": Forsørgelse – her menes regnet som faller fra himmelen og blir årsak til næring og livsopphold.
• "يُنِيبُ": Vender tilbake til Gud i oppriktig anger, og vier seg til Hans lydighet.

Tolkning av verset:

Allah er den som viser dere, mennesker, sine store tegn i universet og i dere selv – tegn som beviser Hans fullkomne makt og enhet. Han er også den som sender ned regn fra himmelen, som blir årsak til at jorden frembringer planter, avlinger og all slags næring som dere lever av. Men ingen lar seg formane eller ta lærdom av disse tegnene, unntatt den som vender tilbake til Gud i oppriktig omvendelse, forlater synd og vantro, og vier sin tilbedelse utelukkende til Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset lærer oss å betrakte naturen rundt oss med ettertanke – alt fra regnet som faller til jorden som gror, er tegn på Guds nåde og omsorg for sine skapninger.
2. Det minner oss om at Guds gaver, som regn og næring, ikke kommer av seg selv, men er et uttrykk for Hans barmhjertighet – noe som fyller hjertet med takknemlighet og ydmykhet.
3. Verset viser at den sanne nøkkelen til forståelse og lærdom er et hjerte som vender seg til Gud i oppriktighet. Når hjertet er rent og vendt mot Ham, åpnes øynene for Hans tegn overalt.
4. Det oppfordrer oss til stadig å vende tilbake til Gud i anger og bønn, for jo nærmere vi kommer Ham, desto mer innser vi Hans storhet og velsignelser i livet vårt.