Sure Ash-Shura — Vers 44

Ord og uttrykk i verset:

• يُضْلِلِ: Å la noen fare vill, å forlede bort fra sannheten.
• وَلِيّ: Beskytter, hjelper eller veileder.
• الظَّالِمِينَ: De som undertrykker seg selv ved å begå synd og vantro.
• مَرَدٍّ: Tilbakevending, det vil si å vende tilbake til det jordiske liv.

Tolkning av verset:

Den som Allah lar fare vill på grunn av hans egen urettferdighet og synd, vil ikke finne noen beskytter eller veileder etter Allah som kan lede ham til rett vei. Ingen kan redde ham fra villfarelsen når Allah har forlatt ham på grunn av hans egne handlinger.

Og du, profet, vil se de urettferdige – de som har undertrykt seg selv gjennom vantro og synd – på dommens dag når de ser straffen foran seg. De vil si, i håp og fortvilelse: "Finnes det noen vei tilbake til det jordiske liv, slik at vi kan gjøre bot og følge Allahs befalinger?" Men de vil ikke få noe svar som imøtekommer deres ønske, for muligheten for anger i det jordiske liv er forbi, og dommen er allerede falt.

Lærdommer og formaninger fra verset:

• Verset advarer oss mot å fortsette i synd og ulydighet, for konsekvensene kan bli at Allah overlater oss til oss selv, og da finnes det ingen som kan redde oss.
• Det minner oss om at anger må komme før døden og før dommens dag – ikke etter at straffen er sett, for da er angeren nytteløs.
• Verset viser Allahs rettferdighet: Den som velger villfarelse etter å ha fått sannheten presentert, vil ikke bli urettferdig behandlet, men overlatt til sitt eget valg.
• Det oppfordrer oss til å søke Allahs veiledning i tide og ikke utsette bot og omvendelse, slik at vi ikke havner i en situasjon hvor vi ønsker å vende tilbake, men finner ingen vei.