Sure Muhammad — Vers 38

Forklaring av enkeltord:

• تُنفِقُوا: Å gi av sin formue, slik som zakat (obligatorisk veldedighet) og frivillige gaver (sadaqah).
• يَبْخَل: Å være gjerrig, å holde tilbake det som burde gis.
• الْغَنِيُّ: Den Selvforsynte, Den Rike – Allah trenger ingenting fra noen.
• تَتَوَلَّوْا: Å vende seg bort, å snu ryggen til lydighet og tro.

Tolkning av verset:

Dere, dere som tror – dere blir kalt til å gi av deres midler på Allahs vei, for å støtte kampen mot Hans fiender og hjelpe Hans religion. Dette er ikke en byrde som overgår deres evne, for dere blir bare bedt om å gi en del av det dere eier, ikke alt. Likevel er det blant dere noen som holder tilbake og er gjerrige med det som er pålagt dem. Men den som er gjerrig, skader faktisk bare seg selv – for han frarøver seg selv den store belønningen som Allah har lovet dem som gir. Allah er Den Rike, Han trenger verken deres gaver eller deres handlinger, mens dere er de fattige som alltid er avhengige av Ham for alt dere har. Hvis dere snur dere bort fra troen og nekter å adlyde Hans befalinger, vil Han ødelegge dere og erstatte dere med et annet folk som ikke vil være som dere – de vil adlyde Allah, følge Hans sendebud og kjempe på Hans vei med både sine eiendeler og sine liv. De vil ikke være gjerrige eller ulydige slik dere var.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Å gi i Allahs vei er en dør til godhet og en kilde til velsignelser, og den som holder tilbake, taper selv først og fremst.
• Allah er fullstendig uavhengig av sin skapning, men Han gir dem muligheten til å oppnå Hans nåde gjennom å gi – dette er en stor ære for mennesket.
• Mennesket er alltid i behov av Allah, i alle sine forhold, og dette behovet bør få oss til å nærme oss Ham med ydmykhet og lydighet.
• Å vende seg bort fra Allahs vei er en alvorlig fare, for Allah kan erstatte et folk med et annet som er bedre og mer lydig – dette er en påminnelse om at ære ligger i tro og handling, ikke i antall eller status.
• Verset oppmuntrer til å gi frivillig og med glede, og advarer mot gjerrighet som en hindring for åndelig vekst og samfunnets styrke.