Sure Al-Ma'ida — Vers 104

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• حَسْبُنَا: Det som er tilstrekkelig for oss, det vi er fornøyd med.
• مَا وَجَدْنَا عَلَيْهِ آبَاءَنَا: Det vi fant våre fedre på av tro, utsagn og handlinger.
• لَا يَعْلَمُونَ شَيْئًا: De vet ingenting om sannheten og forstår den ikke.
• وَلَا يَهْتَدُونَ: De er ikke veiledet til rett vei.

Tolkning av verset:

Når disse vantro som forbød det Allah har tillatt, blir kalt til å følge det Allah har åpenbart i Koranen og til profeten Muhammad (fred og velsignelser være med ham) – slik at de kan lære hva som er tillatt og hva som er forbudt – svarer de: "Det vi fant våre fedre på er nok for oss." De avviser altså sannheten ved å holde fast ved arven fra forfedrene, uten å undersøke om denne arven er sann eller gal.

Allah avviser deres unnskyldning ved å stille et kritisk spørsmål: "Kan de virkelig følge sine fedre selv om fedrene ikke visste noe om sannheten og ikke var veiledet til den rette veien?" Dette viser at deres følging av forfedrene er ren blind etterligning uten kunnskap eller innsikt. Den som følger en som selv er uvitende og villfarende, er selv enda mer uvitende og mer på villspor.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sannheten skal følges uansett kilde, og man skal ikke følge forfedrenes vei hvis den strider mot Allahs åpenbaring og profetens lære.
• Å følge tradisjoner og skikker uten å vurdere dem opp mot religionens kilder er en stor feil som fører til villfarelse.
• Islam oppfordrer til å bruke fornuft og kunnskap, og forbyr blind etterligning av andre uten bevis.
• En sann muslim må alltid søke kunnskap og veiledning fra Koranen og profetens sunnah, ikke fra vaner og arvede skikker.
• Verset viser at det er en dyd å følge de lærde og veiledede, men ikke de uvitende og villfarne.