Sure Al-Ma'ida — Vers 103

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• Bahīrah: En kamelhoe hvis øre ble kløvd eller skåret, etter at den hadde født et bestemt antall ganger. Deretter ble den overlatt til avgudene og ikke lenger brukt til riding eller melking.
• Sā'ibah: En kamel som ble satt fri og overlatt til avgudene, ofte etter et løfte eller en spesiell hendelse, og som ikke lenger kunne brukes av mennesker.
• Wasīlah: En sau eller geit som, hvis den fødte både en hann og en hunn i samme kull, ble ansett som "knyttet" og derfor ikke ble slaktet for avgudene, men ble overlatt til dem.
• Ḥāmī: En hannkamel som hadde avlet et visst antall avkom, og som deretter ble ansett som hellig og ikke lenger kunne rides eller brukes til arbeid.

Tolkning av verset:

Allah har ikke pålagt eller foreskrevet noe av det som avgudstilbederne selv fant opp og påla seg selv av forbud mot visse dyr. De hevdet at disse dyrene var hellige og viet til deres avguder, og at det var forbudt å spise dem, ri på dem eller utnytte dem på andre måter. Dette var ren oppspinn og løgn fra deres side, for Allah har gjort alle slike dyr tillatte for menneskene. De som ikke tror, fant opp disse reglene og tilskrev dem til Allah, selv om Allah aldri har befalt noe slikt. De fleste av dem mangler forstand og evne til å skille mellom sannhet og løgn, mellom det tillatte og det forbudte. De følger bare sine forfedres skikker og tradisjoner uten å tenke selv.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allah har gjort livet lett for menneskene og har ikke pålagt dem unødvendige forbud. All mat og alle dyr er tillatte med mindre det finnes en klar og tydelig tekst som forbyr dem.
2. Å finne opp egne regler og påstå at de kommer fra Allah, er en alvorlig synd og en form for løgn mot Allah. Ingen har rett til å endre på det som Allah har gjort tillatt eller forbudt.
3. Blind etterfølgelse av tradisjoner og skikker uten å undersøke om de er i tråd med Allahs veiledning, fører til villfarelse og bortfall av fornuftens bruk.
4. Islam oppfordrer til å bruke fornuften og til å tenke selv, og advarer mot å følge skikker som strider mot Allahs lover.
5. Allahs lover er alltid i menneskets beste interesse, og de er basert på visdom og rettferdighet, i motsetning til menneskeskapte regler som ofte er preget av overtro og uvitenhet.