Sure Qaf — Vers 12

Ord- og uttrykksforklaringer:

• قَوْمُ نُوحٍ – Noas folk, som han ble sendt til.
• أَصْحَابُ الرَّسِّ – «Folket ved brønnen» (Ashab ar-Rass), et folk som hadde en stor brønn og som avviste sin profet.
• ثَمُودُ – Thamud-folket, som profeten Salih ble sendt til.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forteller at før disse vantroende i Quraysh, var det flere folk som også fornektet sannheten. Noas folk fornektet sin profet Noah, «folket ved brønnen» (Ashab ar-Rass) fornektet sin sendebud, og Thamud-folket fornektet profeten Salih. Disse folkene var mektige og sterke, men deres fornektelse førte til at Allahs straff rammet dem. Dette verset er en advarsel til Quraysh om at deres fornektelse av profeten Muhammed (fred være med ham) ikke er noe nytt – mange tidligere folk gjorde det samme, og de ble ødelagt. Det er også en trøst til profeten, ved å vise at han ikke er alene om å møte motstand, og at slutten tilhører de rettferdige.

Lærdommer og budskap:

• Historiene om tidligere folk er en påminnelse om at fornektelse av sannheten alltid fører til fortapelse, uansett hvor mektig eller rik man er.
• Allahs lover er uforanderlige: Den som følger sannheten, vil bli belønnet, og den som avviser den, vil møte konsekvensene.
• Dette verset styrker troen på at Allah alltid beskytter sine profeter og sender hjelp til dem som står fast på sannheten.
• Det oppfordrer oss til å lære av historien og ikke gjenta de samme feilene som tidligere folk gjorde, ved å ta imot Allahs veiledning med åpne hjerter.