Sure At-Tur — Vers 47

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• «dūna dhālika» (دُونَ ذَٰلِكَ): betyr «foruten det» eller «før det», det vil si en straff som kommer før den store straffen på oppstandelsens dag.
• «alladhīna ẓalamū» (الَّذِينَ ظَلَمُوا): de som har gjort urett mot seg selv ved å begå shirk (avgudsdyrkelse) og synder.

Tolkning av verset:

Sannelig, for dem som har gjort urett mot seg selv ved å være vantro og begå synd, er det en straff som kommer før den store straffen som er forberedt for dem på oppstandelsens dag. Denne straffen omfatter det de møter i dette livet – som drap, fangenskap og nederlag – samt straffen i gravens prøvelse (barzakh). Dette var tydelig da de vantro i Mekka ble rammet av nederlag og tap i slaget ved Badr, og de som overlevde fikk oppleve frykt og ydmykelse. Men de fleste av dem vet ikke om denne forestående straffen, og derfor fortsetter de i sin vantro og sitt hovmod uten å ta lærdom av advarslene.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs rettferdighet er fullkommen – Han straffer ikke bare på oppstandelsens dag, men lar også noen av konsekvensene komme i dette livet som en påminnelse og advarsel.
2. Uvitenhet om sannheten er ingen unnskyldning for å fortsette i synd, for Allah har sendt advarsler og tegn gjennom historien.
3. Verset gir håp til de troende om at urettferdighet ikke går ustraffet hen, selv om det tar tid.
4. Det oppfordrer oss til å reflektere over historiens gang og se hvordan de som undertrykker og gjør urett, til slutt møter konsekvensene av sine handlinger.
5. Det minner oss om at den største straffen venter på oppstandelsens dag, og at det å søke Allahs tilgivelse og vende tilbake til Ham er den eneste veien til frelse.