Sure An-Najm — Vers 6

Ord som trenger forklaring:

• ذُو مِرَّةٍ: betyr "med stor styrke" eller "med kraftfull og fullkommen skapelse".
• فَاسْتَوَىٰ: betyr "han rettet seg opp" eller "han sto opp i sin fulle skikkelse".

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver engelen Jibril (Gabriel), fred være med ham. Han er beskrevet som "ذُو مِرَّةٍ", det vil si at han har en mektig og sterk skapelse, og et vakkert og fullkomment utseende. Han er den som overbrakte åpenbaringen til profeten Muhammed, fred og velsignelser være med ham.

Uttrykket "فَاسْتَوَىٰ" betyr at Jibril reiste seg opp og viste seg i sin sanne, opprinnelige skikkelse som Allah skapte ham i. Dette skjedde da han viste seg for profeten i den øvre horisonten, ved soloppgangens sted. Han fremsto i sin fulle og virkelige form, noe som understreker hans styrke og majestetiske vesen.

Dette verset er en del av beskrivelsen av det store møtet mellom profeten Muhammed og engelen Jibril, der profeten fikk se Jibril i hans sanne skikkelse – et syn som var et tegn på Guds makt og engelens høye rang.

Lærdommer og innsikter fra verset:

1. Englenes styrke og ære: Verset viser at englene er skapninger med stor styrke og skjønnhet, skapt av Allah i en fullkommen form. Dette styrker troen på det usynlige og på Guds skapermakt.
2. Åpenbaringens alvor og storhet: At Jibril viste seg i sin sanne skikkelse for profeten, viser hvor stor og betydningsfull åpenbaringen er. Den er ikke noe lettvint, men en alvorlig og høytidelig overføring av Guds budskap.
3. Profetens ære: At profeten Muhammed fikk se engelen Jibril i hans virkelige form, er en spesiell ære som viser profetens høye rang hos Allah. Dette øker kjærligheten til profeten og tilliten til hans budskap.
4. Oppmuntring til å søke kunnskap: Verset minner oss om at sann kunnskap kommer fra Allah gjennom Hans utvalgte budbringere. Det oppfordrer oss til å verdsette og studere Koranen, som er den siste og fullkomne åpenbaringen.