Sure An-Najm — Vers 7

Ord som trenger forklaring:

• الْأُفُقِ الْأَعْلَى: Den øverste horisonten, som refererer til himmelens øvre kant der solen står opp.

Tolkning av verset:

Dette verset fortsetter beskrivelsen av engelen Jibril (Gabriel), fred være med ham, som overbrakte åpenbaringen til profeten Muhammed, fred og velsignelser være med ham. Verset forteller at Jibril viste seg for profeten i sin sanne, opprinnelige skikkelse ved den øverste horisonten – det vil si ved soloppgangens sted på himmelen. Dette var et mektig syn, der Jibril fremsto i sin fulle prakt og storhet, slik Allah hadde skapt ham. Dette skjedde før han nærmet seg profeten for å overbringe Guds budskap. Verset understreker dermed Jibrils høye rang og hans ærefulle posisjon i himmelen, og at han er et edelt og sterkt sendebud som Allah har utvalgt til å formidle åpenbaringen.

Lærdommer og innsikter:

• Verset viser Allahs omsorg for sin profet ved å sende den mektigste og mest ærefulle av englene, Jibril, for å overbringe budskapet.
• Det bekrefter sannheten av profetens mottakelse av åpenbaringen – det var ikke noe han fant opp selv, men en reell og mektig hendelse.
• Det minner oss om at Allahs budskap er høyt og opphøyet, og at vi bør verdsette og respektere Koranen som en gave fra himmelen.
• Verset styrker troen på det usynlige og på englene, som er en av islams grunnpilarer i troen.