Sure Al-An'am — Vers 63

Forklaring av enkeltord:

• ظُلُمَاتِ الْبَرِّ وَالْبَحْرِ: mørket og vanskelighetene som rammer mennesker på land og til havs, som for eksempel stormer, mørke netter, uvær og andre farer.
• تَضَرُّعًا: ydmyk bønn og inderlig bønnfalling, med åpenlys underkastelse.
• وَخُفْيَةً: i hemmelighet og i stillhet, uten at andre ser det.
• لَئِنْ أَنجَانَا: hvis Han virkelig redder oss og berger oss.

Tolkning av verset:

Si, o Muhammed, til disse avgudsdyrkerne: Hvem er det som redder dere fra mørket og farene på land og til havs, når dere blir rammet av redsler og vanskeligheter? Dere påkaller Ham alene i slike stunder, med ydmykhet og underkastelse, både åpent og i hemmelighet, og dere lover: Hvis Han redder oss fra denne faren, skal vi helt sikkert være blant de takknemlige. Dette verset er en påminnelse til dem om at de i nødens stund vender seg til Allah alene og erkjenner at ingen andre kan redde dem, selv om de i hverdagen tilskriver Ham medhjelpere. Dette viser at deres naturlige tilbøyelighet er å anerkjenne Allahs enhet, men de vender seg bort etter at faren er over.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Allahs store nåde og barmhjertighet overfor sine tjenere, ved at Han redder dem fra farer når de påkaller Ham, selv om de er ulydige mot Ham.
• Det oppfordrer den troende til å vende seg til Allah i alle situasjoner, både i medgang og motgang, og å erkjenne at all redning og hjelp kun kommer fra Ham.
• Verset lærer oss viktigheten av å holde løftene vi gir til Allah, og at sann takknemlighet ikke bare er med tungen, men ved å bruke Allahs gaver i lydighet mot Ham og ved å holde seg borte fra det Han har forbudt.
• Det minner oss om at menneskets hjerte naturlig søker sin Skaper i vanskelige stunder, og at dette er et bevis på at tilbedelse kun bør rettes mot Ham alene, uten noen medhjelper.