Sure Al-A'raf — Vers 141

Forklaring av vanskelige ord:

• آلِ فِرْعَوْنَ: Faraos folk og hans tilhengere.
• يَسُومُونَكُمْ: De lar dere smake / de utsetter dere for.
• سُوءَ الْعَذَابِ: Den verste og mest grusomme straffen.
• يُقَتِّلُونَ: De dreper (i stort antall, gjentatte ganger).
• يَسْتَحْيُونَ: De lar (kvinnene) leve / sparer dem.

Tolkning av verset:

Allah minner Israels barn om en av sine store nådegaver til dem: Han reddet dem fra Farao og hans folks undertrykkelse. Faraos regime påførte dem den verste form for straff og ydmykelse – de drepte sønnene deres for å svekke dem og hindre at det ble født en gutt som kunne true Faraos makt, mens de lot kvinnene leve for å tjene dem og utsette dem for ydmykelse. Denne grusomme behandlingen var en stor prøvelse fra Allah, og selve redningen fra denne lidelsen var en enorm nåde som krevde takknemlighet og lydighet fra deres side.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Å minnes Allahs nåde er en kilde til tro og takknemlighet – når et menneske reflekterer over hvordan Allah har reddet ham fra vanskeligheter, vokser hans kjærlighet til Allah og hans takknemlighet overfor Ham.
2. Allahs makt er overlegen all undertrykkelse – uansett hvor mektig en tyrann er, kan Allah til enhver tid snu situasjonen og redde de svake. Dette gir håp til alle som er undertrykt.
3. Prøvelser og vanskeligheter er en del av Allahs visdom – gjennom prøvelser blir troen renset, og gjennom redningen blir nåden tydeligere og mer verdifull.
4. Takknemlighet for redning krever handling – å huske Allahs redning uten å handle deretter er ikke nok; det må følges av lydighet og etterlevelse av Hans bud.
5. Islam er en religion som står mot all form for undertrykkelse – denne historien viser at Islam alltid har stått på de undertryktes side og fordømt tyranni og urettferdighet, noe som gjør Islam til en religion av rettferdighet og barmhjertighet.