Sure Al-Ma'arij — Vers 39

Ord og uttrykk i verset:

• Kallā: Nei, absolutt ikke! Det er en avvisning av deres påstander og ønsker.
• Mimmā yaʿlamūn: Av det de vet – det vil si av en ringe væske, sæddråpen (nufa), som de kjenner til og vet hvordan den skapes.

Tolkning av verset:

Dette verset er et direkte svar på de vantro som i sin arroganse og selvovervurdering håpet å få adgang til Paradisets evige velstand, til tross for deres fornektelse av sannheten. Allah avviser deres tomme forhåpninger med et bestemt "Kallā" – nei, det vil aldri skje. Deretter minner Han dem om deres sanne opprinnelse: Vi skapte dem fra en ringe, svak og foraktelig væske – sæddråpen – som de selv vet om og kjenner til. De ble skapt fra noe så ubetydelig, og likevel vender de seg bort fra sannheten og oppfører seg arrogant. Hvordan kan de som er skapt fra en slik svak begynnelse, gjøre krav på Paradisets ære uten tro og gode handlinger? De har ingen makt over verken seg selv eller andre, og de eier ikke noe som kan berettige deres hovmod. Deres skapelse fra en ringe dråpe burde ha lært dem ydmykhet og fått dem til å erkjenne Skaperens storhet, men i stedet fortsatte de i sin fornektelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mennesket må aldri glemme sin svake og ydmyke opprinnelse; dette verner mot hovmod og arroganse.
• Paradiset er ikke en belønning som oppnås gjennom ønsker og tomme forhåpninger, men gjennom oppriktig tro og rettskafne handlinger.
• Allahs makt og visdom i skapelsen er et bevis på at Han alene fortjener tilbedelse, og at ingen kan oppnå Hans gunst uten å følge Hans veiledning.
• Verset oppfordrer mennesket til å reflektere over sin egen skapelse, for denne refleksjonen fører til ydmykhet og takknemlighet overfor Skaperen.