Sure Al-Jinn — Vers 25

Ord som trenger forklaring:

• أَدْرِي: vet, kjenner til.
• مَا تُوعَدُونَ: det dere er lovet (av straff og dom).
• أَمَدًا: en utsatt tid, en frist eller en lang periode.

Tolkning av verset:

Si, o Budbringer, til disse avgudsdyrkerne som benekter oppstandelsen og dommen: Jeg vet ikke om den straffen dere er lovet er nær – altså om dens tid er kommet – eller om min Herre har fastsatt en utsatt frist for den som er lang. Sannheten er at ingen kjenner tidspunktet for denne dommen unntatt Allah alene. Han er den som vet alt som er skjult for øynene, og Han åpenbarer ikke Sin skjulte kunnskap for noen av Sine skapninger, unntatt for dem Han har utvalgt som sendebud og vært tilfreds med. Til dem åpenbarer Han noe av det skjulte, og Han sender engler foran og bak sendebudet for å beskytte ham mot djinner – slik at de ikke skal stjele av det skjulte og hviske det til spåmenn. Dette er for at sendebudet skal vite at sendebudene før ham var i samme situasjon – de formidlet sannheten og ble beskyttet slik han ble beskyttet mot djinner – og at Allahs kunnskap omfatter alt det de hadde av lover og forskrifter, både det synlige og det skjulte, og at intet unnslipper Ham. Han har talt alt og registrert alt i et tall, så ingenting er skjult for Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Budbringeren – fred og velsignelser være med ham – hadde ikke kunnskap om det skjulte, og dette lærer oss at ingen – uansett rang – kjenner det skjulte unntatt Allah alene. Dette styrker troen på at Allahs kunnskap er allomfattende.
• Verset oppmuntrer til tålmodighet og forberedelse, for selv om dommen kan komme når som helst, så er den viss – og den troende bør alltid være beredt ved å gjøre gode handlinger og søke tilgivelse.
• Det viser Allahs omsorg for Sine sendebud ved å beskytte dem og åpenbare for dem det som er nødvendig av kunnskap, noe som øker kjærligheten til Allah og Hans sendebud.
• Verset minner oss om at livet er kort, og at vi ikke vet når slutten kommer – derfor bør vi utnytte tiden i lydighet og fromhet, og frykte den dagen da ingen unnskyldning vil hjelpe.