Sure At-Takwir — Vers 19

Forklaring av viktige ord og uttrykk:

• "Innahu" (إِنَّهُ): Dette viser til Qur’anen.
• "Laqawlu" (لَقَوْلُ): Dette er virkelig ordet/utsagnet.
• "Rasūlin karīm" (رَسُولٍ كَرِيمٍ): En edel og verdig sendebud – her menes engelen Jibril (Gabriel), fred være med ham.

Tolkning av verset:

I dette verset sverger Allah ved de skjulte stjernene som forsvinner om dagen, de løpende og skjulte stjernene i deres baner, ved natten når den senker sitt mørke, og ved morgenen når dens lys bryter frem – at Qur’anen i sannhet er et budskap båret av et edelt sendebud. Dette sendebudet er Jibril (Gabriel), fred være med ham, som er sterk i gjennomføringen av det han er befalt, har en høy rang hos Allah, adlydes av englene, og er betrodd åpenbaringen som han bringer ned. Qur’anen er altså Allahs ord, som Jibril formidlet til profeten Muhammed, fred og velsignelser være med ham. Tilskrivelsen av ordet til Jibril skyldes at han uttalte det på Allahs vegne, ikke at det er hans eget ord.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset bekrefter Qur’anens høye status og guddommelige opprinnelse – den er ikke menneskelig tale, men Allahs ord.
• Det viser æren og tilliten som engelen Jibril har hos Allah, og at han er et edelt og pålitelig sendebud for åpenbaringen.
• Det oppfordrer oss til å ta Qur’anen på alvor, lese den med ettertanke og følge dens veiledning, siden den er et stort privilegium fra Allah til menneskeheten.
• Det styrker troen på det usette og på englene, som er en del av den islamske troen, og minner oss om Allahs omsorg for å sende veiledning gjennom utvalgte budbringere.