Sure Hud — Vers 87

Forklaring av vanskelige ord:

• Ḥalīm: Den som er mild, tålmodig og sindig.
• Rashīd: Den rettledede, den fornuftige og kloke.

Tolkning av verset:

Folket til profeten Shuʿayb (fred være med ham) sa til ham, hånlig og spottende: "Å Shuʿayb, er det din bønn som pålegger deg å befale oss å forlate det våre fedre tilba av avguder, og å hindre oss i å disponere over våre egne midler slik vi selv ønsker – inkludert å bedra i mål og vekt?" De fortsatte med ironi og sa: "Du er jo den milde og rettledede!" – men de mente det motsatte, nemlig at han var ufornuftig og på villspor. De hånet hans mange bønner og hans kall til rettferdighet, og de nektet å forstå at bønnen hans var en kilde til veiledning og sannhet. Deres uttalelse var fylt med sarkasme, for de hadde tidligere kjent ham som en klok og sindig mann, men nå anklaget de ham for å ha forandret seg etter at han begynte å kalle dem til å forlate sine fedres religion og til å avstå fra urettferdighet i handel.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Bønnen er en forbindelse mellom den troende og Herren, og den oppdrar sjelen til godhet og rettferdighet. Den som opprettholder bønnen, vil bli ledet til å avstå fra synd og urett.
• De som følger sine fedres skikker uten å bruke fornuften, kan bli blinde for sannheten og håne dem som kaller dem til det gode.
• Spotting og hån er et tegn på svakhet i argumentasjon; de som ikke kan møte sannheten med logikk, tyr ofte til latterliggjøring.
• Profeten Shuʿayb (fred være med ham) er et eksempel på tålmodighet og mildhet i møte med hån, noe som viser at en sann leder møter motstand med visdom og ro.
• Verset minner oss om at rettferdighet i handel og ærlighet i økonomiske forhold er en del av religionen, og at bønnen skal gjenspeiles i vår daglige atferd.