Sure Hud — Vers 95

Ord og uttrykk i verset:

• كَأَن لَّمْ يَغْنَوْا فِيهَا: som om de aldri hadde bodd der.
• بُعْدًا: bortstøtelse fra Guds nåde, ødeleggelse og undergang.
• لِمَدْيَنَ: for folket i Madjan (profeten Shu'aybs folk).
• كَمَا بَعِدَتْ ثَمُودُ: slik Thamud-folket ble bortstøtt og ødelagt.

Tolkning av verset:

Etter at dommen rammet folket i Madjan, ble deres boliger og hjem etterlatt tomme og øde, som om de aldri hadde bodd eller levd der i rikdom og trygghet. Verset erklærer deretter at Madjan-folket ble jaget bort fra Guds nåde og rammet av Hans straff, akkurat som Thamud-folket ble jaget bort og ødelagt før dem. Begge folkene delte samme skjebne: de fornektet sannheten, og derfor ble de utslettet og kastet ut av Guds barmhjertighet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verdens liv er forgjengelig; rikdom, makt og boliger varer ikke evig, og mennesket må ikke la seg lure av disse timelige tingene.
• Guds straff er rettferdig og rammer dem som fornekter Hans sendebud og fortsetter i synd og overtredelse.
• Historiene om tidligere folk er en påminnelse og advarsel til oss om å ta lærdom og vende tilbake til Gud før det er for sent.
• Verset viser at ingen nasjon eller sivilisasjon er immun mot Guds makt, uansett hvor sterk eller velstående den måtte være.
• Det oppfordrer den troende til å søke Guds nåde og barmhjertighet gjennom lydighet og tro, og til å frykte Hans straff ved å følge Hans veiledning.