Sure Yusuf — Vers 90

Forklaring av vanskelige ord:

• مَنَّ: viste nåde og gav en stor gave.
• يَتَّقِ: frykter Allah ved å følge Hans påbud og avstå fra Hans forbud.
• يَصْبِرْ: holder ut i tålmodighet gjennom prøvelser og vanskeligheter.
• الْمُحْسِنِينَ: de som gjør gode gjerninger med oppriktighet og fullkommenhet.

Tolkning av verset:

Brødrene til Yusuf ble overveldet av overraskelse og forbauselse da de forsto sannheten, og de spurte: "Er du virkelig Yusuf?" Han svarte dem: "Ja, jeg er Yusuf, og dette er min bror." Han viste dem dermed sannheten og bekreftet at de var brødre fra samme far og mor. Deretter forklarte han at Allah hadde vist dem nåde ved å samle dem igjen etter den lange adskillelsen og ved å opphøye deres stilling. Så uttalte han en visdom: Den som frykter Allah ved å følge Hans påbud og avstå fra Hans forbud, og som er tålmodig gjennom prøvelser og vanskeligheter – da vil Allah ikke la belønningen for hans gode gjerninger gå tapt. Tvert imot vil Allah gi ham full og rikelig belønning, for Allah svikter aldri dem som gjør godt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sannheten kommer alltid fram til slutt, og den som er oppriktig, vil få sin rettferdighet – selv etter lang tid.
• Å tilgi og være edel mot dem som har gjort urett, er en av de høyeste gradene av godhet.
• Frykt for Allah (taqwa) og tålmodighet er nøkkelen til seier og suksess i begge verdener.
• Allah taper aldri belønningen til dem som gjør godt – selv om belønningen blir forsinket, vil den komme på beste måte.
• Å anerkjenne Allahs nåde og takke Ham for Hans gaver er en egenskap ved de rettskafne.