Sure Al-Kahf — Vers 36

Forklaring av vanskelige ord:

• الساعة: Dommedagen, den store time da alt liv skal ende og alle mennesker skal stå frem for sin Herre.
• قائمة: Skjer, inntreffer, står ved.
• رُددت إلى ربي: Blitt ført tilbake til min Herre, dvs. oppreist etter døden.
• منقلبًا: Et sted å vende tilbake til, et hvilested og en skjebne.

Tolkning av verset:

Denne mannen, som eide en vakker hage, gikk inn i den med en urettferdig holdning mot seg selv. Han fornektet oppstandelsen og tvilte på at Dommedagen noensinne ville komme. Han ble blendet av sin rikdom og sine fruktbare hager, og sa: "Jeg tror ikke at denne hagen noensinne vil gå til grunne, og jeg tror ikke at Dommedagen vil inntreffe. Men selv om den skulle skje – som du påstår, du troende – og jeg ble ført tilbake til min Herre, så vil jeg helt sikkert finne noe bedre enn denne hagen å vende tilbake til." Han mente at hans rikdom i denne verden var et bevis på at han ville få en enda bedre belønning hos Gud i det hinsidige, fordi han trodde at hans velstand i livet var et tegn på Guds gunst og kjærlighet til ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Rikdom og materielle goder i denne verden er ikke nødvendigvis et tegn på Guds godhet mot en person, og heller ikke et bevis på at man vil få en god skjebne i det hinsidige. Gud gir rikdom til både troende og vantro.
2. Troen på Dommedagen og oppstandelsen er en grunnleggende del av troen. Den som tviler på dette, har en alvorlig mangel i sin forståelse av tilværelsen.
3. Arroganse og selvtilfredshet på grunn av rikdom fører til at mennesket glemmer sin Herre og blir blind for sannheten. Dette er en farlig tilstand som kan føre til fortapelse.
4. Et troende menneske bør alltid være ydmykt overfor Gud og ikke la seg lure av jordiske goder, men heller søke det som er hos Gud – for det som er hos Gud er bedre og mer varig.