Sure Al-Baqara — Vers 100

Forklaring av enkeltord:

• ʿAhd (عهد): En pakt eller forpliktelse, enten mellom mennesker eller mellom mennesker og Gud.
• Nabadha (نبذه): Å kaste bort, forkaste eller bryte noe.
• Farīq (فريق): En gruppe eller en del av et folk.
• Lā yuʾminūn (لا يؤمنون): De tror ikke, de har ikke ekte og oppriktig tro.

Tolkning av verset:

Dette verset peker på en beklagelig og skammelig egenskap hos en gruppe av Israels barn (jødene). Hver gang de inngikk en pakt eller forpliktelse – enten det var med Gud eller med mennesker – var det alltid en gruppe blant dem som brøt den og kastet den bort. De lovet å følge profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) når han kom, men da han faktisk kom, fornektet de ham og brøt sitt løfte. Dette gjentok seg gang etter gang; de inngikk en avtale i dag og brøt den i morgen. Faktisk var det ikke bare en liten gruppe som gjorde dette – de fleste av dem hadde ingen ekte tro, fordi sann tro ville ha fått dem til å holde sine løfter og respektere sine forpliktelser. Deres handlinger viser at de ikke trodde på det som ble sendt ned til dem i deres egen bok, Toraen, som inneholdt klare tegn på sannheten av det profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) kom med.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sann tro er ikke bare ord, men handlinger; den som virkelig tror, holder sine løfter og respekterer sine forpliktelser.
• Å bryte løfter og paktene er en moralsk svakhet som fører til tap av tillit og ære, og det viser manglende gudsfrykt.
• Islams lære oppfordrer sterkt til å holde løfter og være pålitelige, og dette er en av de vakre egenskapene som en muslim skal ha.
• Verset advarer oss mot å gjenta de samme feilene som tidligere folk, og oppfordrer oss til å være trofaste mot våre forpliktelser overfor Gud og mennesker.