Sure Al-Baqara — Vers 166

Betydningen av ordene:

• تَبَرَّأَ: Å ta avstand fra, å frikjenne seg selv fra noen.
• الَّذِينَ اتُّبِعُوا: Lederne og de som ble fulgt (i vantro og synd).
• الَّذِينَ اتَّبَعُوا: Følgerne, de som fulgte lederne.
• الْعَذَابَ: Straffen (i det hinsidige liv).
• تَقَطَّعَتْ بِهِمُ الْأَسْبَابُ: Alle bånd og forbindelser som knyttet dem sammen i denne verden ble kuttet over.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en av de mest fryktinngytende scenene på Dommens dag. Når følgerne av vantro ledere ser straffen foran seg med egne øyne, og de innser at de er på randen av fortapelsen, da vil lederne – de som ble fulgt i villfarelse – offentlig ta avstand fra sine følgere. De vil frikjenne seg selv og si at de ikke har noe med dem å gjøre, og at følgerne selv er ansvarlige for sine valg. I dette øyeblikket vil alle de båndene som knyttet dem sammen i det jordiske liv – enten det var slektskap, vennskap, felles interesser eller religiøs tilknytning – bli fullstendig kuttet over. Ingen av disse forbindelsene vil kunne redde dem eller gi dem noen fordel. Tvert imot vil de bli til fiendskap og gjensidig fordømmelse mellom lederne og følgerne, slik andre vers i Koranen bekrefter.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser at ingen menneskelige relasjoner eller bånd kan redde noen fra Guds straff, uansett hvor sterke de var i denne verden.
• Det advarer oss sterkt mot å følge blindt etter ledere eller autoriteter som leder bort fra sannheten, for på Dommens dag vil disse lederne fornekte sine følgere.
• Verset understreker det personlige ansvaret hver enkelt har for sine egne valg og handlinger. Ingen kan skylde på andre for sin egen villfarelse.
• Det minner oss om at sann vennskap og kjærlighet bare er den som er bygget på tro og rettferdighet, og at alle andre bånd er skrøpelige og midlertidige.
• Verset oppfordrer oss til å søke sannheten og følge den, uansett hvem som står bak den, og til å være bevisste på hvem vi tar som forbilder i livet.