Sure Al-Baqara — Vers 192

Ord og uttrykk i verset:

• «intahaw» (انْتَهَوْا): betyr å avstå, slutte og trekke seg tilbake fra noe. Her refererer det til å avstå fra vantro, avgudsdyrkelse og kamp mot muslimene ved Al-Masjid Al-Harâm.
• «Ghafûr» (غَفُور): Den Aller Tilstedegivende, Den som tilgir i rikt monn og dekker over syndene.
• «Rahîm» (رَحِيم): Den Barmhjertige, Den som viser nåde og medfølelse mot sine tjenere.

Tolkning av verset:

Dette verset er en fortsettelse av reglene for kamp i den hellige måned og ved den hellige moskeen. Dersom de vantro og fienden avstår fra sin vantro, sine angrep og sin kamp mot dere, og istedenfor dette velger tro og fred – så skal dere også avstå fra å kjempe mot dem. Dere skal ikke forfølge dem eller holde dem ansvarlige for det de tidligere har gjort av synder og feilgrep. For Allah er Den Tilstedegivende som tilgir dem som vender tilbake til Ham i oppriktig bot, og Han er Den Barmhjertige som ikke straffer dem raskt for deres tidligere handlinger, men heller ønsker dem velkommen med Sin nåde og tilgivelse. Dette viser at døren til omvendelse og tilgivelse alltid er åpen, og at Allahs nåde overgår Hans vrede.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs dør for tilgivelse er åpen for alle som vender tilbake til Ham, uansett hvor store syndene har vært – så lenge oppriktig bot finner sted.
• Islams lære oppfordrer til fred og forsoning, og kamp er kun et nødvendig middel for å forsvare seg, ikke et mål i seg selv.
• Når fienden viser vilje til fred og avslutter fiendtlighetene, skal vi møte dem med nåde og ikke bære nag eller søke hevn.
• Verset gir håp og optimisme, og viser at ingen er utenfor rekkevidden av Allahs barmhjertighet – selv de som tidligere har bekjempet islam og muslimene kan bli tilgitt og oppnå Allahs nåde.
• Troen på Allahs tilgivelse og barmhjertighet er en av de største motivasjonene for å slutte med synd og vende tilbake til den rette veien.