Sure Al-Anbiya — Vers 12

Betydningen av noen ord i verset:

• أَحَسُّوا: De merket, fornemmet eller så tydelig.
• بَأْسَنَا: Vår strenge straff og vår makt som vi sender mot de urettferdige.
• يَرْكُضُونَ: De løper raskt og flykter i panikk og hastverk.

Tolkning av verset:

Da disse urettferdige folkene merket og så vår strenge straff som var i ferd med å ramme dem, og de fikk øye på dens første tegn og forvarsler, da begynte de plutselig å flykte fra landsbyen sin i stor hast og forvirring. De prøvde å løpe vekk fra ødeleggelsen og døden, men ingen flukt kunne redde dem fra Guds straff, for den var allerede bestemt og uunngåelig. Dette verset beskriver deres desperate tilstand i det øyeblikket da straffen kom, og hvordan de forgjeves forsøkte å unnslippe det som var skjebnebestemt for dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser oss at Guds straff kommer plutselig og uventet, og at ingen kan unnslippe den når den først er bestemt. Dette minner oss om å alltid være våkne og forberedt på å vende tilbake til Gud i anger og lydighet.
• Det lærer oss at flukt fra sannheten og fra Guds bud ikke nytter, for den sanne redningen ligger i å søke Guds tilgivelse og følge Hans veiledning.
• Verset advarer oss mot å være blant dem som først innser alvoret når straffen allerede er i ferd med å ramme dem. Vi bør ta lærdom av historiene til tidligere folk og forbedre oss før det er for sent.
• Det understreker Guds rettferdighet og at Han alltid gir advarsler og muligheter til omvendelse før straffen kommer, men de som fortsetter i sin urett, vil møte konsekvensene av sine handlinger.